Gjør hesten robust

Gjør den i stand til å takle uforutsette situasjoner.

Sørg for at den kan håndteres av alle mulige folk. Barn. Voksne. Gamle. Hannkjønn, hunnkjønn. Folk som tar på grime på den merkeligste måte. Som drar den bortover, uten ettergift på riktig sted.

Ikke lag en énmannshest. Lag en flermannshest.

Lær den å akseptere berøring på de vanskeligste steder, til de dummeste tider.

Lær den følelsen av en rytter som er i ubalanse. Som faller av. Lær den hva den skal gjøre når sånne ting skjer.

Lær den å sitte fast. Med hodet. Med beina. Med kroppen.

La fremmede mennesker laste hesten inn i henger. På helt feil måte. La de dra i grima, smatte, dytte på feil tidspunkt. Lær hesten å akseptere dette. Det kan komme til å redde hestens liv.

Vend hesten til å bli stående inne alene i stallen en halv dag. En hel dag. Ikke fordi det er naturlig. Eller optimalt. Men fordi det er viktig.

La den stå alene ute innimellom. I en bitteliten paddock. På et enormt beite. La den bli tatt inn sist. Først.

Gjør den robust.

Lær den å bevege seg rundt med leietauet slengende mellom beina. Tråkke på det. I fart.

La hesten erfare å være løs rundt på gården. Gå hvor den vil. Uten å få panikk over friheten. Lær den å komme til deg når den er usikker. Og når du roper på den.

Dra den gjennom alle mulige innganger du har i stallen, selv de som ikke er laget for hest.

Gjør alt dette, og alt annet du kan komme på, for å forberede hesten. Gjøre den robust. Gjøre den i stand til å takle uforutsette situasjoner som kan dukke opp senere i livet.

Gjør den håndterbar i slike settinger, sånn at dersom – dersom hesten noen gang havner i en ulykke, eller i hendene på en som ikke er kompetent nok, ikke rettferdig nok, på et sted den ikke har det optimalt, eller noe annet uforutsett skjer med den, så kanskje den får det litt enklere. At den klarer seg litt bedre. At den har det litt greiere. At den overlever.

Gjør hesten robust.

Det kan hende det er det aller beste du kan gjøre for hesten noen gang.