Kunsten å høre etter
Jada, de prater. Men lytter du? Gjør du? Jeg gjør ikke alltid det. Selv ikke når de snakker med store og tydelige bokstaver.
Jada, de prater. Men lytter du? Gjør du? Jeg gjør ikke alltid det. Selv ikke når de snakker med store og tydelige bokstaver.
Hvor mye har egentlig vår tilstedeværelse å si for hesten? Denne filmsnutten med Mailin skulle vise seg å fange opp akkurat dette.
Og mens jeg satt der foran bålet og vi skålte over året som var gått og året som kommer, så tittet jeg på Shilo og innså noe pussig: Hvis situasjonen krever det så kan hestene også innta ulike roller.
Når han stoppet, pustet jeg ut. Han så ned mot Mjøsa. På lysene. Jeg så med han. Kroppen min i takt med hans. Når vi begynte å gå, hvem bestemte det? Var det meg? Eller han?
Å, Manni. Du har virkelig evnen til å sørge for at egoet mitt ikke blir for høyt. Du jekker meg ned, nådeløst og mykt på en og samme gang.
Hun ser hengeren stå der med åpen baklem. Pulsen øker. Øynene er store. Hun blunker ikke. Musklene spennes. Ørene er fiksert på hengeren. Hun hever nakken. Strammer kjevene. Holder pusten. Hun vet så godt hva som venter.