Lydig hest? Vi må begynne å se bedre etter

Det er en fullsatt sal med mennesker. Alle kommet for å se på at han skal temme disse mustangene. Mannen, og mange av dem som har lært av han, er på arenaen med hver sin unge, uhåndterte hest.

Mannen har lassoen festet rundt nakken på hesten. Ingen grime på. Han står noen meter unna. Hesten viser dempende signaler, ser vekk, fokuserer på noe annet. Forsøker med hele sitt kroppspråk å si at den ikke ønsker konflikt, ikke utgjør noen trussel, men at situasjonen er stressende og at den ønsker seg vekk.

Ser han det ikke, han som har drevet med trening av hester og mennesker i så mange tiår?

Han må vel se det?

Mannen, som har lært så mange dette med å nærme seg og trekke seg tilbake. Hvorfor går han bare rett mot, konfronterende, direkte, stirrende? Han strekker ut en hånd mot hesten, som snur hodet vekk i svar og rygger bakover.

Da tar mannen begge hendene på tauet og drar til, sånn at løkka rundt hestens hals strammes og hestens hode tvinges tilbake mot ham.

Han nærmer seg på ny. Hesten snur hodet vekk på ny. Mannen drar hodet tilbake igjen. Han nærmer seg hesten igjen. Hesten snur hodet helt vekk, men blir stående denne gangen. Mannen går mot hesten, berører den forsiktig på halsen.

Snart vil hesten gå tom for måter å kommunisere at den ikke ønsker noen konflikt på. Snart er stressnivået så høyt, og snart er mulighetene for å komme seg unna så få at hesten vil resignere. Det parasympatiske nervesystemet vil ta over, men ikke den delen hvor hesten er trygg og avslappet. Det er den aller siste overlevelsesresponsen hesten har – det passive forsvarsverket i kroppen som vil ta over. En total avskruing. Dorsal vagal. En shut down.

All kommunikasjon stenges av. All interesse. Alt engasjement. Hesten vender blikket innover, kobler på et vis hjernen fra kroppen, slik at den ikke trenger å forholde seg til situasjonen den befinner seg i, som den ikke kommer seg ut av.

Hesten senker hodet. Ørene går litt halvveis ut til siden, blir værende der. Mannen nærmer seg på ny, med hånden utstrakt. Hesten beveger ikke hodet bort denne gang. Men den spisser heller ikke ørene mot mannen, lukter ikke på den utstrakte hånden hans.

Og resten av timene oppvisningen foregår, så finnes det svært lite motstand i hesten. Ingen kommunikasjon, ingen aggresjon, ingen utagering, annet enn små blaff. Hesten lar seg leie, lede og drive. Den bittelille, unge, ustødige hestekroppen lar en stor mann legge seg flat over ryggen sin, som et rovdyr klar for å sette klør og tenner i manken dens. Hesten viser ingen motstand.

Inne i en arena med mange andre utrygge mustanger, og med hver eneste vegg rundt arenaen fylt med mennesker som stirrer, ler og klapper, lar den unge mustangen mannen få sitte på ryggen sin uten å vise noen form for motstand.

Ordene til mannen er fløyelsmyke gjennom microfonen. Publikum klapper. De ser en lydig hest. En vill hest i ferd med å bli temt. Ordene hans om forståelse og aksept er som melis på kaka.

Men lydig, som i mangel på motstand, er ikke det samme som trygg. Lydig er ikke det samme som å forstå. Lydig er ikke det samme som å føle seg sett og hørt. Lydig er ikke det samme som kommunikasjon, tillit eller kontakt.

Lydig kan inneholde alt dette også, men lydig kan også skjule. Som om det er lagt på et lokk over alt hesten egentlig kjenner, stresset som øker i kroppen dens, utryggheten den føler, hjelpesløsheten i situasjonen, følelsen av å ikke ha noe valg, ingen utvei, ingen å henvende seg til, ingen som kan, eller vil, hjelpe. Ingen måte å komme seg bort på, annet enn å resignere, forsvinne mentalt.

Hvis lydig er lokket på toppen av gryta som inneholder alt dette, så må vi trene øynene våre på hva det er vi ser i hester og kommunikasjon mellom hest og menneske. Vi må trene øynene på hva vi egentlig ser i hesteatferd. I trening. På konkurransebanen. I hva vi ser når «problemløsere» fikser utfordrende atferd hos hester.

Vi må begynne å se bedre etter.

For lydighet, og mangel på motstand, kan ofte være så langt, langt fra samtykke.

Og med denne oppvisningen viste mannen oss akkurat hvordan dette kan se ut.

Men også hvordan

Det aldri, aldri, aldri burde se ut.

et aldri, aldri, aldri burde se ut.