Alt hesten skal gjøre, må den lære

Alt hesten skal gjøre, må den lære

Det slår meg stadig vekk hvor enkelt dette høres ut i teorien, men hvor ofte det glemmes i praksis.

I hundeverdenen, dersom man ønsker å trene hunden til å gjøre en rekke ulike øvelser, konkurranser eller bare være en lydhør brukshund, er dette selvskrevent. Store øvelser dissekeres ned i små momenter, som hver læres inn for seg, før det kjedes sammen med andre momenter og etterhvert blir den totale øvelsen. En systematisk, enkel og forståelig fremgangsmåte for både hund og menneske.

Men så kommer vi til hesten, og da er det som om denne måten å tenke på er helt fremmed i mange situasjoner. Som om hesten bare burde vite det ene og det andre helt av seg selv. Ofte hører jeg setninger som «han vet egentlig bedre», «han burde ha gjort det der for han kan det egentlig.» «Han burde skjønt det der» «såpass burde han forstå.»

Burde han det? Hvorfor burde han egentlig det?

Hesten burde verken det ene eller det andre. Den bare er. Så er det noe vi mener den burde kunne, så er det noe vi burde lære den. Uansett hvor sikre vi er på at den kan det eller ikke. Hvis hesten ikke gjør det du mener det skal gjøre, så lær den det. Vis den det en gang til. Del det opp. Gjør det enklere. Eller gå tilbake et par steg. Hvorfor har vi noen ganger så utfordringer med å tenke så systematisk i hestetrening, når det er så vanlig i hundetrening? Hvorfor forventer vi en generell forståelse fra hesten på ting vi ønsker at den skal gjøre uten å ta oss tid til å lære den det først? Hvorfor antar vi at hesten burde forstå det ene og det andre, uten å vite om hesten i det hele tatt har blitt lært dette godt?

Så alt vi ønsker at hesten skal gjøre, må den lære.

Alt hesten ikke gjør som vi mener den burde kunne, må den også lære.

Selv om du mener den har lært det. Selv om du mener den kan det. Bare vis den det igjen. Minn den på stegene. Gjør det litt enklere bare. Og hvis det er noe den faktisk kan, så vil den huske det. Og hvis det er noe den faktisk aldri har lært ordentlig, men bare gjort på slump, på tilfeldigheter, på flaks, ja så har du en mulighet til å faktisk lære den det ordentlig.

Alt du vil at hesten skal gjøre, må den lære.

Det er det som er ditt ansvar i en rekke situasjoner. Hjelpe hesten. Guide hesten. Lære den hva den skal gjøre. Hvordan den skal gjøre det. På denne måten hjelper du hesten til å være best rustet for livet den har i vårt domestiserte samfunn. Du gir den verktøy for å håndtere situasjoner på best mulig måte. Du gir den mulighet til å vite svaret på spørsmålene du senere vil stille. Og så er det ikke lenger flaks, tilfeldigheter, hestens egen trygghet eller andre faktorer som er grunnen til at hesten gjør ting eller ikke. Det faktisk det at den har lært det. Forstått det.

Det er så enkelt, egentlig.

Kanskje det er derfor det er så lett å glemme det?