Jeg har alltid vært glad i å skrive. Jeg tror jeg gikk i tredje klasse da jeg skrev de aller første kapitlene på det jeg tenkte skulle bli min første bok. Den handlet om villhester og en jente som kunne kommunisere med dem. Min klassevenninne Zelda sa at hun så for seg at jeg satt ved dataen og skrev, med et eple ved siden av. Hun skulle bare visst hvor god den gjetningen var.

På mine første reiser ut i verden, skrev jeg e-poster og reisebrev hjem til venner og familie. Det var lange avhandlinger og historier om alt jeg opplevde på reisefot.

I 2006 vant jeg overraskende en stor reiseblogg-konkurranse via VG, hvor juryen blant annet sa:

Skrivingen fortsatte, etterhvert både som journalist og på egen plattform gjennom blogger. Skrivingen fortsatte også selv om det ikke ble lest av andre enn meg selv. Jeg har ikke tatt på hvor mange notatbøker jeg har, hvor mange dagbøker som har fulgt meg opp gjennom årene, og hvor mange servietter, papirlapper, konvolutter og diverse ark jeg har skrevet på mens jeg har vært ute å reist. Jeg tok videre utdannelse i journalistikk og har skrevet reportasjer for mye ulike redaksjoner opp gjennom årene.

På et tidspunkt var jeg nære ved å lansere mitt eget nettmagasin, men livet ville det annerledes. Skrivingen ble nedprioritert en stund, men dette sterke behovet for å formidle og fortelle lå fortsatt der og ulmet.

Hele livet har jeg vel hatt en drøm om å en gang skrive min egen bok. Jeg var aldri helt sikker på formatet eller innholdet, men visste at det ville skje når tiden var inne. Jeg har alltid sett på meg selv som en forfatter, selv om jeg ikke har utgitt en eneste bok. Men så kom det en «luke» i livet, som jeg ikke hadde forutsett, og det åpnet seg plutselig tid til å skrive boka. Jeg begynte bare å skrive, og da viste det seg at det var ganske mange fortellinger som ville bli fortalt. Noen av dem visste jeg om, mens andre kom overraskende på.

Mange av fortellingene fikk plass i denne boka, men langt fra alle. Etterhvert innså jeg at jeg hadde veldig mye materiale, og prosessen med å bearbeide og strukturere stoffet begynte. Jeg fikk god hjelp av flere redaktører underveis i prosessen og etterhvert videre med manusutvikling. Etterhvert begynte boka gradvis å løftes ut av manus og det har vært en utrolig spennende reise, som på sett og vis nesten bare føles som den er i begynnelsen.

Det sies at når du skriver bok så skal du være streng og du skal «kill your darlings.»

Jeg har nok beholdt en del av dem.

Jeg har skrevet en bok på 300 sider, inndelt i 11 kapitler, med en god del illustrasjonsbilder i tillegg til historier, skildringer, og poetiske småtekster.

Alle tekstene reflekterer rundt det å forstå hesten, og seg selv, enda litt bedre. De utforsker samspillet gjennom en rekke ulike perspektiver og jeg håper de vil åpne opp for å se gamle situasjoner på nye måter. Det er en bok om og for hesten, først og fremst. Men på andre måter så handler den kanskje ikke om hester i det hele tatt?

På en og samme tid ønsker jeg at absolutt alle som har fascinasjon for samspillet med hester, eller andre dyr, skal lese boka, og samtidig er det en liten del som lurer på om jeg bare skal kjøpe opp alle eksemplarene selv. Det er fordi det er mange personlige beretninger i boka, og et lite stykke av meg selv som ligger der mellom linjene. Det er sårbart å slippe dette ut til omverdenen på denne måten, samtidig som det er en annen del som lengter etter å formidle de samme historiene.

Boka kan nå forhåndsbestilles via denne siden, og den vil komme rykende fersk fra trykkeriet i slutten av november og umiddelbart sendes ut til alle som har forhåndsbestilt!