Trygghet eller komfort?

Hva er det egentlig som gjør at hesten velger å stå midt ute på beitet når regnet høljer ned, fremfor tørr under taket på det splitter nye léskuret?

Jeg har hatt mange samtaler hvor følgende kommentar dukker opp:

«Det er så rart. Det virker som om hestene mine faktisk liker å stå ute uansett vær. Jeg ser aldri at de bruker det store, fine léskuret vi har satt opp, uansett om det blåser, regner, hagler, snør eller er fullt av insekter. Jeg tror de liker å stå ute, jeg!»

Jeg blir alltid litt ekstra oppmerksom når samtalen dreier i denne retningen. Jeg blir interessert i å høre mer om hestene, flokksammensetningen, beiteområdet og léskuret. For spørsmålet som kverner i hodet mitt er alltid det samme:

Hva er det som gjør at akkurat disse hestene velger å bli søkkvåte, fremfor å stå tørre under tak?

Jeg tror svaret kanskje ligger i hestens sterke behov for trygghet.

Hester er ganske enkle dyr og har en hierarkisk modell for sine grunnleggende behov.

Aller nederst på denne hierarkien finnes det biologiske. Muligheten til å overleve gjennom å puste, drikke og spise – og så reprodusere.

Deretter kommer behovene for å være frisk; unngå smerte og fysiske ubehag.

Hvis disse grunnleggende behovene er møtt, søker hester trygghet. Trygghet er et grunnleggende behov for alle levende vesener. For hesten handler det helt konkret om å overleve – og som byttedyr betyr det særlig å unngå å bli middagen til et rovdyr (selv om det sjeldent er en reell fare for våre domestiserte hester 😅).

Det å være del av enn flokk – en større gruppe – gir større sjanse for å overleve. Flere individer spaner etter mulige farer og flere individer kommuniserer om hva som er antatt farlig eller ikke, bistår hverandre, og gir mulighet for at det er et svakere ledd i gruppa som blir middag først. Å være del av en flokk vil dermed stort sett alltid gi et byttedyr en større følelse av trygghet. Det samme vil mulighet for bevegelse.

Dersom hestens behov for trygghet er møtt, søker den komfort, det å ha det komfortabelt. Å være tørr fremfor våt. Mett fremfor sulten. Komfortabel fremfor kald. Den søker å spare energi, fremfor å bruke den, lé for vinden fremfor å stå i blåsten, et sted hvor den unngår insekter, i stedet for å bli stukket. Selvfølgelig avhengig av individets preferanser og opplevelse av hva som er komfort og ikke.

Men hvis hesten ikke er trygg, vil atferden dens ikke handle om å ha det komfortabelt, men om å føle seg trygg. Alle valg den tar i en utrygg opplevelse, vil handle om å forsøke å føle seg tryggere.

Så hvis hesten velger noe annet enn komfort, for eksempel å bli våt i stedet for å holde seg tørr, bli angrepet av insekter fremfor å unngå dem, eller å ikke legge seg ned i boksen på stevneplassen for å sove, selv om flisa er aldri så tjukk og myk – så må vi tørre å stille oss selv spørsmålet:

– Hva er det som gjør at hesten ikke føler seg trygg nok til å søke komfort?

Det er et spørsmål som kanskje bør gjentas, for i akkurat dette spørsmålet tror jeg vi finner opphavet til veldig mange misforståelser når det gjelder hestens atferd:

Hva er det som gjør at hesten ikke føler seg trygg nok til å søke komfort?

Det betyr ikke at den ikke ønsker seg komfort. Det betyr bare at hesten vil søke følelsen av trygghet fremfor følelsen av komfort.

Så hvis hvis hesten ikke føler seg trygg nok til å søke komfort, må vi forsøke å finne ut hvorfor. Hvorfor står den ute i regnet når du har satt opp et flunkende nytt léskur med masse plass under taket? Hvorfor bruker ikke hesten léveggen du har satt opp for vinden, men i stedet står midt ute på vidda når vinden river som verst?

Ingen hest vil vurdere mulighet for å ha det komfortabelt som viktig, så lenge den føler seg utrygg.

Da vil den gjøre valg basert på å føle seg mest mulig trygg. Ofte består det av å stå et sted som den har mest mulig oversikt og kontroll. Selv om det betyr at den har det ukomfortabelt – står ute i regnet, vinden eller der insektene er mest plagsomme.

Når vi blir bevisste denne hierarkien, kan vi gjøre endringer som skaper større følelse av trygghet for hesten. Vi kan for eksempel utforme léskuret på en måte som inngir til mest mulig trygghet, lage større areal, større åpning, planlegge hvor det settes opp i samsvar med hvordan hestene bruker området, ikke bare der det er mest hensiktsmessig for oss å plassere det. Vi kan se på flokksammensetningen, plassen og miljøbetingelsene, tidligere assosiasjoner og læringshistorikken. Vi kan passe på at hesten får dekket opp sine grunnleggende behov, er frisk og smertefri.

Slike endringer kan skape en helt annen bruk av et léskur, for eksempel, fordi hesten føler seg tryggere. Da kan det hende det hadde blitt langt mindre samtaler som konkluderer med at hestene ikke har behov for komforten et léskur inngir. Men det vil selvfølgelig alltid være noen individuelle forskjeller på hva hester synes er ukomfortabelt og ikke.

Og det vil alltid være faktorer som gjør at hesten vil kunne velge å stå ute i regnværet, eller når det stormer som verst, uansett. Sterke, iboende instinkter, som gjør at hesten vil velge følelsen av trygghet fremfor komfort – uansett hvor godt vi tilrettelegger for å skape trygghet. Sånn er det å være byttedyr – å være hest.

Men det betyr på ingen måte at komfort er uvesentlig for hesten. Det betyr bare at hesten alltid vil velge å føle seg trygg først – før det å føle seg komfortabel har en verdi.

❤️

Del:

BEVISST

«Min visjon med denne boka og historiene i den, er at vi som hestemennesker skal begynne å bli enda mer bevisste alle små og store ting som foregår i samspillet med hesten. At vi skal forstå hvor mye vi påvirker, enten vi er klar over det eller ikke. Og at vi skal begynne å legge merke til alle disse små signalene fra hesten som vi ofte går glipp av eller mistolker. Jeg har et håp om at boka kan bidra til både læring, refleksjon og ettertanke.»

Les mer om boka her