Illustrasjonsfoto: Hester på et versatility ranch horse stevne i en småby i fjellene i Colorado.
Bli redd-listen
Det sies at hester er redde for bare to ting: Ting som beveger seg, og ting som ikke beveger seg. Konklusjonen blir vel at hester er naturlig redde for mange ting. 😅 De har rett og slett en generelt lav terskel for å føle frykt kontra veldig mange andre dyrearter.
En ting som er fascinerende med hester, er deres evne til å plukke opp detaljer. Det er ofte denne evnen som skaper utfordringer, det at hesten reagerer på små detaljer i en situasjon som vi mennesker ofte ikke oppfatter som noe store greier i det hele tatt.
Vi har gjerne en idé om hva hester burde være redde for som ikke alltid stemmer overens med hestens egen oppfattelse. Det er lett for oss å tenke at hester feks. er redde for store, bråkete biler eller andre ting som vi selv kanskje også synes er skumle.
Men ofte er det helt andre ting som gjør hester redde.
Her har jeg satt sammen en en liste over ting som mange hester er skeptiske for. Den er insiprert av arbeidet til Temple Grandin rundt det å hjelpe folk med å forstå hvordan andre dyrearter oppfatter verden annerledes enn oss.
Ting hester ofte reagerer på:
Refleksjoner i glass/metalle/skinnende gjenstander. Siden hestens syn er veldig ulikt vårt eget, vil dette sannsynligvis være utfordrende type lys å forstå. Og er du hest: Alt som ikke er lett å forstå, er potensielt farlig. 😅
Kontraster. Feks en mørk stripe i snøen, eller en lysstripe i sanden i ridehuset, eller noe med en sterk farge som skiller seg ut fra omgivelsene sine. Hestesynet har utfordringer med å forstå omfanget og dybden av slike kontraster, og de har ofte behov for å bevege hodet i ulike retninger for å få sett godt, slik som å senke hode helt ned til bakkehøyde og bevege det fra side til side. Ofte gir vi de ikke denne muligheten, og da blir det utfordrende for å hesten å konkludere med at det er trygt.
Steiner/skilt eller annet i skogen som skiller seg ut fra omgivelsene sine. Alt som skiller seg ut, kan potensielt være farlig. Best å være føre var. 😅
En annen vinkel: Alle slike litt skumle elementer fra en annen vinkel (dvs. hvis man kommer tilbake fra ridetur og ser den «skumle» steinen fra en ny vinkel). Dette er ofte noe vi kan småle av; hjernen vår forstår jo at det er den samme bilen, steinet, hinderet osv. Men slik hestens sanser oppfatter verden, er en ny vinkel på eet potensielt skummelt objekt tilsvarende et nytt objekt. Også her vil mange hester bruke det å plassere hodet i ulike høyder og retnigner for å se objektet på forskjellige vis, men dette er ofte ikke mulig når vi holder hodet til hesten i en fiksert posisjon.
Skarpe, korte lyder som skiller seg ut fra normale lyder i hverdagen, feks. rop, skrik, fløyte. I tillegg hører hesten høyere frekvenser enn oss, så det kan ofte være lyder de hører som vi ikke har evne til å oppfatte. Dette tror jeg vi lett glemmer og ikke alltid tar med i betrakningen på hvorfor hesten ble redd.
Overganger fra ett underlag til et annet.
Overgang fra lyst til mørkt, feks. når den skal inn i en hestehenger, en mørk stall eller et ridehus. Her glemmer vi ofte at selv om hester har bedre mørkesyn enn oss, bruker de mye lenger tid på å tilpasse seg mørket, dermed kan en sånn overgang oppleves som å gå inn i noe som er helt bekmørkt. Det tror jeg ofte vi ikke tenker over.
Små, unaturlige ting som ligger på bakken. Feks. en lys tyggegummipakke på en mørk asfalt, en konvolutt på grusveien, en lys plastpose i gresset i veikanten. Det er gjerne slike små detaljer som virkelig kan tippe mange hester over terkselnivået for hva de kan håndtere. Det kan føles fjollete ut hvis du er menneske, men jeg tror ikke det er fjollete for en hestehjerne.
Små detaljendringer i et kjent område, feks. dypere hjulspor, en søppelkasse som er snudd eller veltet, brev som stikker opp av en postkasse. Noen ganger kan det være lettere å ha med en hest i et område som er helt ukjent (og all stimuli er ukjent) enn i et kjent område hvor det er en veldig konkret endring. Det er som om denne ene endringen kan gjøre mange hester mer skeptiske, enn om de er i et miljø hvor alt er nytt.
Alle endringer i et kjent område i én retning, og de samme endringene fra en annen vinkel/retning, Dette er nevnt, men nevner det igjen, fordi det er så viktig og noe vi ofte ikke tenker over. Det kan for eksempel være en bil som står parkert på et sted det normalt ikke er biler kan hesten reagere like sterkt på når den går ut på tur, som hjem fra tur, siden det er en ny vinkel og alle detaljer er annerledes fra den vinkelen.
Vibreringer i bakken vi ikke klarer å sanse, feks. dersom det er arbeid med spregning ol. i relativ nærhet, tog som nærmer seg, torden og. Hesten vil kunne plukke opp disse sansningene raskere enn oss.
Ting som beveger seg irrasjonelt eller unaturlig, slik det meste gjør i vinden.
Alt som flaprer/flagrer, slik som plastikk mm. særlig hvis det er liten bevegelse og irrasjonelt (urytmisk) bevegelsesmønster.
Lukter som er ukjente, annerledes, sterke osv. Hester kan også benytte luktesansen til å finne ut av hvor lenge det er siden en hestekompis var i ridehallen, om det har vært kjente hester på et nytt sted, om andre hester har vært stresset (lukten av stresshormoner i bæsj, for eksempel), gjenkjenne «sine» mennesker, følge luktsport, finne veien hjem osv. osv. Dette er en sans som hesten sannsynligvis bruker svært mye for å navigere i verden, og vi vil sannsynligvis forstå mer av hvor mye dette påvirker hesten i fremtiden. Tips: Sjekk ut boka «Horse Brain, Human Brain» av Janet L. Jones. (Lagt ved etter tips fra Anine B. T.)
Andres reaksjoner. Kanskje særlig andre hesters reaksjoner på noe, men også kjente menneskers reaksjoner. Hester lærer mye gjennom observasjon. Dette kan være lurt å tenke på i situasjoner hvor noen andre forsøker å laste en hest som er for utrygg til å gå inn på hengeren, og din hest observerer dette og tar inn alle reaksjonene til denne hesten. Eller det kan være at du rir på tur med to andre hester som blir skremt av noe, så vil din hest naturlig følge deres reaksjonsmønster. Denne formen for speiling er helt avgjørende for flokkindivider. Som mennesker kan vi forsøke å benytte dette litt mer bevisst, ved å jobbe med hvordan vi reagerer og kanskje særlig starten på hestens utdannelse eller hvis den har konkrete utfordringer: virkelig være bevisst hvilke individer man omgås (for eksempel hvilke hester/ryttere man rir på tur med, hva hesten får observere av andre hest-menneske-relasjoner ol. (Lagt ved etter tips fra Lizett U.)
Stressorer som kommer direkte mot hesten. Stressorer (stressutløsende årsaker) – kan være hva som helst som hesten plukker opp med sansene sine. Som byttedyr er de fra naturens side unnvikende og vil ofte søke å gå forbi eller mot en slik stressor i en bue, eller fra siden. Det at noe potensielt skummelt kommer direkte mot dem (slik som ofte skjer i trafikken), kan gjøre en stressor enda mer utfordrende. (Lagt ved etter tips fra Ida R.)
Utrygt underlag. Dette er en stor stress-faktor for mange hester, og her er det etter min erfaring stor forskjell på hva vi som mennnesker mener er utrygt underlag, og hva hesten mener er utrygt underlag. Det er altså hestens definisjon som er viktig. Mange hester reagerer på underlag som kan virke glatt, slik som mange betongunderlag i staller. Hvis de føler seg utrygge på dette underlaget, vil det gjerne gjenspeile seg i mer rastløs atferd, spenthet, atferd som kan virke som seperasjonsangst ol. og så vil man kanskje lure på hvorfor hesten er så rolig i den andre stallgangen, som er gummibelagt, uten helt å koble denne forskjellen. Utrygt underlag for hesten er uten tvil noe av det som påvirker atferd mye, og som vi som mennesker ofte ikke ser og forstår.
Selvfølgelig er det mange individuelle ting ulike hester reagerer på. Tanken med denne listen er å påminne oss om at ting som ofte oppleves skummelt for hesten, veldig ofte har med hvordan deres sanser tar inn og prosesserer inntrykkene i omgivelsene. Og dette skjer på et helt annet nivå enn det vi mennesker implisitt forstår.
Jeg tror vi har godt av å bli påminnet dette, sånn at vi har best mulige forutsetninger for å se situasjonene fra hestens perspektiv.
Har du noe du vil legge til denne listen?
«Og så er kunsten å observere hva hesten reagerer på og gi hesten det den trenger – uten å lage tankestyr, følelser og en historie rundt det.»
Lizette
Les resten av denne fine og viktige refleksjonen:
(Trykk på teksten for større versjon)
Hei Trine!
Som vanlig; godt gjennomarbeidet. MEN: jeg savner litt om hvordan vi – sammen med hesten – skal «komme over» alle de «farlige» tingene!
Som islandshest-fan, har jeg kunnet oppleve (mest på Ísland) at hester vokser opp i til dels store flokker. Det å rett og slett være sammen med andre hester fra barnsben av er en viktig del av det å bygge opp trygghetsfølelse. Det å vokse opp i og leve i flokk er rett og slett en del av hestens natur. Når dette mangler, «lærer» ikke hesten noe fra andre hester. Derfor; et liv i flokk gjør hester mer naturlig selvsikre.
Du skriver om hestens evne til å få med seg andre individers følelser – herunder menneskers utrygghet. Med en hesteeier som er redd og en hest som har sin eier som (eneste) forbilde, er det rett og slett helt normalt at slike hester blir generelt mer skeptiske.
Det hører vel også hjemme her litt om hvordan hester skal tilvennes nye ting rundt dem. Kan jeg da dele følgende opplevelse: Jeg (og hesteflokken vår) har krysset Ísland på en ukes-tur tvers over Ísland mange ganger. På en tur kommer vi til en hytte der det ved siden av hytta er et lite hus med det dieselaggregat. Hestene hadde jo vennet seg til det. Det var ikke det minste skummelt. Men; så kommer vi dit og hytteverten starter opp aggregatet akkurat idet vi passerer …. Da ble kaotisk! Men etter å ha fått lov å løpe litt unna, stoppet hestene opp. Vi snudde hestene mot dette nå plutselig skumle huset. Min islandske kollega sier: “Við stöndum hér í smá stund. Leyfðu bara hestunum að hafa tíma til að hugsa» («Vi står her. La bare hestene ha tid til å tenke …”)
Så beveget vi hestene fram mot huset. Og hver gang vi de stoppet, hadde vi tenkepause. Neste morgen red vi videre – uten problemer tett inntil et lite hus med et støyende dieselaggregat …
Dette leder fram til noe jeg synes enten er «neste kapittel» – eller hører til her; nemlig hvordan skal vi være på lag med hesten og være sammen med hesten i det å overkomme det som kommer av nye «farer»?
«Hvordan spiser man en elefant?». »Jo; ett hundre gram om dagen». Ja; denne lille floskelen synes jeg er et fint bilde på hvordan vi skal være på lag med hesten vår: tilvenning i små, små steg der «hestunum að hafa tíma til að hugsa.» og så er klare for neste steg.
Tusen takk Gert, for at du deler så raust av dine erfaringer og refleksjoner! Her er det mye å lære for de som leser og mange viktige poeng du tar opp! Og ja, jeg tror denne listen blir mer «hva» og så får dine betrakninger (og kanskje en annen kalenderluke?) reflektere rundt ulike «hvordan,» for det er som du skriver vel så viktig hvordan vi faktisk håndterer disse tingene. 🙂 God førjultid til deg! 😊