Veldig ofte når jeg er ute å instruerer, enten vi jobber med noe rideteknisk, håndtering, problemløsning eller noe helt annet, ser jeg verdien av å dra fram en liten trebru.

Det mest fascinerende med en sånn liten trebru er egentlig ikke brua i seg selv, men alt den bringer fram i hesten og dermed alt den egentlig representerer også utover å bare være en haug med planker som er spikret sammen.

For det handler absolutt ikke om å få hesten over denne brua så raskt som mulig og for enhver pris.
Egentlig bryr jeg meg fint lite om hesten går over brua eller ikke.

Det som fascinerer og interesserer meg er hva som skjer med kommunikasjonen mellom hest og rytter i forbindelse med spørsmålet om hesten kan gå over brua. For her dukker det opp utrolig mye forskjellig.

Noen hester er oppriktig redde. Noen forstår ikke at det er mulig å sette et bein opp på en sånn greie. Noen synes det er unødvendig. Hvorfor ikke bare gå rundt? Noen ser ikke noe poeng i å høre på rytterens signaler. Noen hører på rytterens signaler, men tør ikke gjennomføre og trekker seg igjen. Noen står bom stille. Noen blir sure. Noen hopper over. Noen snubler over, faller av på siden. Noen løper over. Noen får ikke en gang med seg at det er noe de går over.

Så mye forskjellig atferd som kommer frem, og så mange forskjellige måter vi kan og bør jobbe med dette på.

Og det vi da jobber med handler jo om langt mer enn denne lille trebrua.

Det handler om kommunikasjonen mellom deg og hesten. Er det en dialog der? Prater dere sammen? Hører dere på hverandre? Hva svarer hesten når du ber den om å gå frem? Hva svarer den hvis du ber den gå frem og den er redd? Hva svarer den hvis du ber den gå frem og den heller vil gjøre noe annet? Tenk å få mulighet til å jobbe med alle disse situasjoene bare ved å finne frem en liten trebru!

Og hvis du noen gang har opplevd at hesten for første gang står med beina på en sånn liten trebru, mens den skuer utover sitt «rike» som om den var to meter høyere (intetanende om at 10 cm. fra bakken egentlig ikke utgjør den helt store høydeforskjellen), med et mykt, selvsikkert blikk, toppede ører og en selvtillit av en annen verden – så innser du raskt at for den hesten, i den situasjonen, representer trebrua noe langt, langt mer enn bare en trebru.

Så utrolig mye mer.

❤