For mange år siden nå, da jeg bodde i USA, jobbet jeg på en ranch som innimellom dro til hesteauksjoner og kjøpte hester derfra, som ble ridd inn/trent opp og deretter solgt videre. Disse hesteauksjonene var et sted hvor mange kunne levere inn hester som var vanskelige å selge, som de ikke hadde tid eller mulighet til å få solgt privat, eller for de som ville kvitte seg med hester som hadde utfordrende atferd eller som var skadet. Med andre ord var det en ganske broket forsamling hester. Det betydde også at mange av de som bød på hestene, var såkalte hesteoppkjøpere som kjøpte hester billig, og senere transporterte dem ned til slakteriene i Mexico.
På disse auksjonene fantes det en rekke uslepne diamanter, som ikke hadde noe fysisk galt med seg, men som var der av andre årsaker, som dødsfall, økonomi osv. Disse hestene var godt gjemt blant majoriteten av hester som hadde mange fysiske og psykiske utfordringer. Mange var sannsynligvis dopet ned og det var nærmest umulig å vandre rundt i korridorene og betrakte hestene i de små paddockene, og forsøke å gjøre seg opp en idé av hva man så. Sjefen min den gang var dyktig i dette, og klarte stort sett klarte å plukke ut et par sunne, friske individer, som enten bare hadde fått en dårlig start, eller ingen start. Men det hendte også at vi plukket med oss feil individer tilbake til ranchen, som jeg i dag tenker høyst sannsynlig hadde både fysiske og mentale skader.
«Boof» var bare en av mange hester til salgs på auksjonen. Det var ikke noe spektakulært med han, men da jeg gikk forbi paddocken han sto i og leste lappen tidligere eiere hadde skrevet om han, fikk jeg frysninger.
Hvem var egentlig Boof? Hvorfor var han her? Hvordan hadde livet hans vært frem til nå? Hadde han blitt forstått? Hadde han fått alle sine behov dekket der han hadde levd? Hadde han hatt en hestevenn eller flere? Hadde han hatt utstyr som passet godt? Hadde han vært forberedt til oppgavene han ble bedt om?
Var Boof frisk? Eller hadde han smerter han skjulte godt, men som kom til uttrykk i atferder? Kanskje det å være «cold-backed» handlet om noe helt annet enn at han hadde behov for å bli longert før hver ridetur?
Den eneste informasjonen om Boof, sto på lappen. Alle som var interesserte i Boof, var prisgitt at eieren som hadde skrevet lappen, hadde tolket atferden til Boof riktig.
(Trykk på bildet for større versjon)
Boof ble ikke med oss tilbake til ranchen. Jeg vet ikke om han ble med noen andre hjem heller. Lappen om han fikk meg til å tenke på hvordan annonsemarkedet er fullt av historier om hester, hvordan deres personlighet er, hva de foretrekker og ikke, hvilke behov de har og hva slags menneske man bør være for å overta hesten.
Det er ikke sikkert at alle disse tolkningene stemmer.
Og kanskje kan Boof være med på å minne oss på akkurat dette. At uansett hvem av oss som snakker og mener og hevder noe om hesten og dens atferd, så kan vi ikke være helt sikker på at disse tolkningene alltid er riktige. Vi må tørre å ha dørene åpne til at det kan finnes andre årsaker, andre forklaringer, andre måter å forstå atferden på.
Hva tenker du om Boof? Tror du han bare var en litt sånn «cold-backed» hest som måtte longeres godt før noen satte seg på ryggen hans?, eller kan det hende denne lappen egentlig fortalte en helt annen historie?
Hvem var egentlig Boof, og hvorfor var han der?
Det der er en forferdelig greie som fortsatt skjer i usa. Heldigvis er det noen organisasjoner og enkeltpersoner som prøver å redde så mange som mulig fra å bli sendt til Mexico. Der venter det en grusom skjebne for de som ender der😭