Bort med mobil, småsnakk med stallvenninnen eller podcast på øret – hvis du er med hesten din så vær med den, ta del i øyeblikket med hele deg og alle sansene åpne.

Så du hvordan hestens blikk vendte seg vekk? La du merke til nølingen i hestens kropp? Så du hvordan den trakk seg subtilt unna? Alt du ser av slike små ting hos hesten er informasjon som forteller noe om hva hesten trenger. Det er mange utfordrende situasjoner som oppstår fordi vi ofte ikke legger merke til disse små tingene.

Det er hester vi samhandler med, ikke sykler. Skvetting og at hester blir redde for noe er noe av det mest naturlige som er. Det er verken feil eller farlig, og det krever ikke alltid et gedigent treningsprosjekt for å hjelpe hesten heller. Noen ganger krever det bare at vi som mennesker blir litt mer komfortable med akkurat denne siden av dyret.

Hvordan ser det ut hvis du bare slipper deg løs og har det gøy sammen med hesten, uten å bry deg om hva alle andre sier og mener? Hva får du lyst til å gjøre da? Hvilken følelse kommer i kroppen da? Hva slags energi kjenner du på?

Å være tydelig handler ikke om å la følelsene få fritt spillerom og handle i affekt, men om å være klar og kongruent. Det handler om å vite hva som er viktig for deg, hva du trenger og ønsker, og så formidle dette til de rundt deg på en klar måte, enten det er snakk om hester eller mennesker. Det er ingenting som er slemt med å være tydelig, det handler om å ta vare på deg selv. Samtidig blir det både enklere og tryggere å være sammen med deg. Hestene kan lære oss mye om dette.

Det er absolutt ikke kjedelig for hesten at du er forutsigbar, at den vet hvordan du reagererer og hva du vil gjøre. Det som er kjent for hesten er det som er trygt. Du betyr ikke å alltid gjøre alt i samme rekkefølge, men at hesten kan stole på at du er den samme uansett hva som skjer.

Du gjør så godt du kan. Og du har hjertet på rett sted. Du forsøker etter beste evne.

Det gjør hesten også.

For hesten er tid et helt annet begrep enn for oss. Den trenger ofte mer av den. Mye, mye mer. Mellom øvelser, før øvelser, under øvelser. For å bli trygg. For å lande. For å forstå.

Hva skjer hvis du gjør sånn? Hva gjør hesten da? Hva betyr dette? Hvorfor skal du gjøre sånn? Vær litt mer detektiv, litt mer nysgjerrig og litt mer utforskende, før du konkluderer. Eksperimenter litt. Det er ikke farlig. Selvfølgelig går det bra å gjøre feil, kløne det til litt, snuble nå og da. Hvordan skal du finne balanse uten å først finne ut hva som er for mye og for lite?

Det bugner av info nå om hest, trening og velferd. Alle kan øke kunnskapen sin. Og alle kan snakke på hestens vegne. Så mange (meg selv inkludert 😅) vil fortelle deg hvordan du skal forstå hesten din, hvilke signaler du skal se etter, hvordan den skal trenes, hva som skjer i deg, hva som er rett og hva som er viktig. Men vær kritisk når du møter disse. Ingen av oss er hester. Ingen av oss vet egentlig helt hvordan en hest oppfatter og prosesserer verden. Ingen av oss har noen fasit. Den er det bare hver individuelle hest som har.

Vær kritisk til det din egen hjerne forteller deg også. Husk at den er designet for at du skal overleve, som betyr å holde deg mest mulig i den veldig grønne delen av komfortsona, spise karbohydraholdig mat og spare energi der du kan. Og så er den aller mest opptatt av å få bekreftet ting den allerede tror den vet. 😅

De fleste kommentarene du får handler ikke om deg eller det du gjør med hesten. De er ofte en refleksjon av hva vedkommende selv kjenner på og erfaringene de har hatt. Kanskje har de sine egne kriger i mørket på bakrommet? Hvem vet. Vi aner så lite om hverandre, for hver av oss viser bare fram det vi vil vise fram på sosiale medier. Vi er så raske med å være i forsvar, skyte tilbake. Det kan hende det ikke er nødvendig, kanskje vedkommende har mer enn nok av sånne skytevåpen rettet mot seg selv?

Men også: Hvordan er det å være byttedyr, med alle sine sanser designet for å snappe opp mulige farer, i situasjoner med oss? Klarer du å sette deg inn i hvordan det dere opplever er for hesten, slik den prossesserer verden? Det er sannsynligvis veldig annerledes fra hvordan vi opplever og tolker situasjonen.

«Hesten min gjør det fordi sånn og sånn.» «Kontakten mellom oss på grunn av dette.» Men tenk om det ikke stemmer? Tenk om det finnes andre måter å se det på? Forstå det på? Trene på? Vi trenger ikke alltid ta imot alle nye tanker med vidåpent favn, men det går an å ha døra litt på gløtt. Hm, kanskje det ja? Og så undersøke litt.

Det er ikke farlig å ta feil, heller. Eller ombestemme seg. Eller endre mening om noe, skifte standpunkt. Det kalles erfaringer. Det er del av livet.

Det du har gjort er bra nok. Du er bra nok. Du er virkelig det.