LUKE 9: Det er noe i skogen
Kroppen hans var stiv og spent og han stirret opp i skogen. Jeg hørte ingenting. Så ingenting. Men jeg visste at det sannsynligvis var noe der. Det måtte det jo være?
LUKE 4: «Hun har jo ikke kontroll på den hesten»
De var ikke der da, for å se på henne. Men hun følte blikkene deres likevel. Nedlatende og overbærende, en blanding av overraskelse over at hun ikke klarte å få hesten rundt seg i longen, og oppgitthet over at hun ikke tok tak i det. Men nå tok hun tak i det.